Tretthetsbrudd i skinnebeinet

Tretthetsbrudd i skinnebeinet er en hyppig forekommende tilstand blant utøvere i løp- og hoppidretter, samt militært personell. Behandlingen av tilstanden avhenger av hvor i skinnebeinet tretthetsbruddet har utviklet seg.

Sist revidert​: 18.02.2020.

Ken Fredin

Fysioterapeut, Klinikk for Alle Røa, Oslo

  • Facebook
  • Twitter

Skinnebeinet (tibia) er det beinet i kroppen som oftest rammes av tretthetsbrudd (også kalt stressfraktur), og hele 19-60 % av alle stressbrudd utvikler seg her (1,2). Tretthetsbrudd forekommer hos personer som går, løper, hopper og bærer mye. Langdistanseløpere er aller mest utsatte, hvor opp mot 15-20 % utvikler tretthetsbrudd i skinnebeinet (1,3). Militært personell er også spesielt utsatt (2,4). Tilstanden forekommer dessuten hyppig blant friidrettsutøvere, fotballspillere, basketballspillere, turnere, ballettdansere, m.fl. (2,4,5). En betydelig andel utvikler stressbrudd i begge bein (6).

 

Kvinner har over dobbelt så høy risiko for å utvikle tretthetsbrudd enn menn (7,8). Årsaken til dette er sannsynligvis multifaktoriell, men den kvinnelige utøvertriaden (ekstern lenke) trekkes fram som en klar del-årsak i dette (7).

 

Symptomer

 

Personer med tretthetsbrudd beskriver oftest en gradvis økende smerte over uker opp mot måneder, lokalt rundt skinnebeinet, som forverres ved vektbærende aktiviteter og lindres av hvile. Smerten varer ofte en stund etter treningen. Det er også vondt å trykke mot et mindre område på selve skinnebeinet. Å hoppe på ett bein reproduserer ofte smerten (3,9).

Symptomer på tretthetsbrudd minner svært mye om symptomene på medialt tibialt stressyndrom (også kjent som beinhinnebetennelse), som også er en overbelastningsskade i skinnebeinet. Smerte i forbindelse med tretthetsbrudd oppleves derimot vanligvis på et mer lokalt punkt i leggen. Enkelte opplever en akutt økning i smerteintensitet under trening, og dette kan være tegn på at en stressreaksjon i beinet har utviklet seg til et tretthetsbrudd (5).

Utviklingen av tretthetsbrudd

 

Generelt for tretthetsbrudd er at de oftest utvikler seg i forbindelse med økt treningsbelastning. Dette kommer av at en økning i treningens varighet, intensitet eller frekvens uten tilstrekkelige perioder med hvile medfører mikroskader i beinet som kroppen ikke får muligheten til å reparere (3,10).

 

Det blir en overaktivitet i celler som bryter ned beinsubstansen (osteoklast) i forhold til celler som bygger opp beinsubstansen (osteoblast). Beinformasjonen henger etter nedbrytingen, noe som gjør beinet dårligere i stand til å tåle belastning, og kan resultere i et tretthetsbrudd. Studier viser at skinnebeinet er på sitt svakeste 3-4 uker etter oppstart av aktivitet, og er relativt svakere enn før man begynte med aktiviteten de første 8 ukene (11). Det er i denne perioden at flest utvikler tretthetsbrudd) (12).

 

Tretthetsbruddene utvikler seg oftest i den kortikale (ytre) delen av beinet (3,9). Tretthetsbrudd i den spongiøse (indre) delen forekommer sjeldnere, blant annet fordi at denne delen av beinet har en mer aktiv remodellering (ned- og oppbygging) enn kortikalt bein. Denne typen ser vi oftere hos personer med lavere beintetthet (3,9).

Lavrisiko tretthetsbrudd (LRSF)

 

90-94 % av alle tretthetsbrudd i skinnebeinet utvikler seg på innsiden/baksiden av skinnebeinskaftet (1), o ger såkalte lavrisiko tretthetsbrudd. Dette har å gjøre med at brudd i dette området har lav risiko for komplikasjoner ved konservativ behandling (6). Årsaken til dette har blant annet å gjøre med hva som skjer med beinet når vi belaster det.

 

Hver gang vi belaster skinnebeinet så bøyer det seg. Lavrisikobruddene befinner seg på kompresjonssiden av dette bøyeplanet, og dette innebærer at bruddflatene presses mot hverandre når vi belaster beinet. Dette gjør sannsynligheten for såkalt non-union – dvs. at bruddflatene ikke fester seg i hverandre – svært liten, både fordi flatene ikke trekkes fra hverandre og fordi kompresjonskrefter stimulerer til nydannelse av bein (osteogenese) (3).

 

I tillegg er dette området av skinnebeinet godt vaskularisert (har god blodsirkulasjon), og bruddstedet har dermed gode forutsetninger for kunne å reparere seg (3).

 

Høyrisiko tretthetsbrudd (HRSF)

 

5-10 % av tretthetsbruddene i skinnebeinet forekommer på framsiden av midtre del av skaftet (13). Tilstanden forekommer oftere blant utøvere i hoppidretter, som f.eks. basketballspillere. Brudd i dette området betegnes som høyrisiko tretthetsbrudd (high-risk stress fracture), på grunn av høy sannsynlighet for at bruddet ikke blir bra uten kirurgisk behandling (6).

 

Dette kommer av at denne siden av skinnebeinet er mindre vaskularisert (har dårligere blodsirkulasjon) enn øvrige områder i beinet, noe som gjør reparasjonsforholdene dårligere (14). I tillegg ligger bruddet på tensjonssiden (strekkesiden) av bøyeplanet når skinnebeinet belastes, som gjør at bruddflatene trekkes fra hverandre hver gang vi belaster beinet og gjør det vanskeligere for bruddflatene å feste seg godt i hverandre (14).

 

Tretthetsbrudd i den mediale malleolen

 

Tretthetsbrudd i den mediale malleolen forekommer sjelden, men kan forekomme. Brudd i dette området har på samme måte som brudd på framsiden av skinnebeinet høy risiko for å ikke bli bra av ved konservativ behandling (3), og man bør i slike tilfeller alltid være i kontakt med en ortoped.

 

Tretthetsbrudd og insuffisiensfrakturer

 

Tretthetsbrudd av abnormal belasning på normalt bein. Det finnes en annet bruddtype som kalles insuffisiensfrakturer, og som kommer av normal belastning på abnormalt bein. Dette skjer sekundert til redusert beintetthet (osteopeni og osteoporose), og er vanligst blant eldre personer og kvinner i overgangsalderen (9). Når beinstrukturen blir dårligere forsvinner belastningstoleransen, og det kan dermed utvikle seg et brudd som følge av normal belastning.

Innholdet på denne siden er kun til undervisning, og skal ikke erstatte medisinske råd som har blitt gitt av helsepersonell. MTSS.no tilbyr ikke medisinske råd.
FØLG OSS:
Vil du støtte denne siden ved å gi en donasjon?

Tips om feil på nettsiden