top of page

MTSS.no

NO ▲
NO ▼
Uten behandling og tilstrekkelig modifisering av treningsbelastningen er det vanlig at tilstanden blir et tilbakevendende problem over mange år.

Medialt tibialt stressyndrom (beinhinnebetennelse) - Behandling

MTSS – også kjent som beinhinnebetennelse – er en lokal overbelastningsskade på innsiden/baksiden av tynneste del av skinnebeinet, og ikke en betennelse i beinhinnen. Betennelsesdempende medikamenter vil derfor ikke være til hjelp for denne tilstanden. Siden det er snakk om en overbelastningsskade er det særlig to prinsipper som bør ligge til grunn i behandlingen av tilstanden:

 

  1. forhindre videre overbelastning

  2. øke toleransen for belastning

 

Redusere treningsbelastningen

 

Overbelastning av beinet medfører et feilforhold mellom aktivitet i celler som bygger opp beinsubstansen (osteoblast) og celler som bryter ned beinsubstansen (osteoklast), noe som medfører en svekkelse av beinet (1). Treningsbelastningen bør derfor reduseres for å hindre videre utvikling av tilstanden. Man kan redusere treningsbelastningen på flere måter:

 

  1. færre treningsøkter

  2. kortere treningsøkter

  3. redusere intensiteten i treningsøktene

  4. endre valg av aktivitet (mindre løping, hopp og vendinger)

 

Selv om det er anbefalt å redusere treningsbelastningen så frarådes det å unngå all belastning. Smertene vil gå ned i den tiden man ikke trener, men hvis man ikke gjør noe for å bedre evnen til å tåle belastning så kommer tilstanden lett tilbake (2).

​

Øke beinets evne til å tåle bøyestress

 

Beinets tverrsnitt, tykkelse og mineraltetthet mye å si for hvor mye belastning som tåles (3). Vi vet også at utøvere med langvarig MTSS har betydelig lavere beintetthet enn både ikke-utøver og friske utøvere i området hvor symptomene for MTSS inntreffer (4), og at beintettheten har økt til et normalnivå når symptomene har forsvunnet (5). Tiltak som stimulerer til økt beinmasse anses derfor som sentralt i behandlingen av tilstanden, slik at beinet tåler bøyestresset det utsettes for bedre.

 

Gradert løpetrening

 

Gradert løpetrening har lenge vært en hjørnestein i behandlingen av MTSS. Vi vet at løpetrening i riktige doser kan medføre økt beintetthet (6-8) og økt toleranse for løpsbelastning (9).

SKJUL REFERANSER
VIS REFERANSER

  1. Fredericson, M., Bergman, A. G., Hoffman, K. L., & Dillingham, M. S. (1995). Tibial stress reaction in runners: correlation of clinical symptoms and scintigraphy with a new magnetic resonance imaging grading system. The American journal of sports medicine, 23(4), 472-481.

  2. Newman, P., Witchalls, J., Waddington, G., & Adams, R. (2013). Risk factors associated with medial tibial stress syndrome in runners: a systematic review and meta-analysis. Open access journal of sports medicine, 4, 229.

  3. Hart, N. H., Nimphius, S., Rantalainen, T., Ireland, A., Siafarikas, A., & Newton, R. (2017). Mechanical basis of bone strength: influence of bone material, bone structure and muscle action. Journal of musculoskeletal & neuronal interactions, 17(3), 114.

  4. Magnusson, H. I., Westlin, N. E., Nyqvist, F., Gärdsell, P., Seeman, E., & Karlsson, M. K. (2001). Abnormally decreased regional bone density in athletes with medial tibial stress syndrome. The American journal of sports medicine, 29(6), 712-715.

  5. Magnusson, H. I., Ahlborg, H. G., Karlsson, C., Nyquist, F., & Karlsson, M. K. (2003). Low regional tibial bone density in athletes with medial tibial stress syndrome normalizes after recovery from symptoms. The American journal of sports medicine, 31(4), 596-600.

  6. Kaspar, D., Seidl, W., Neidlinger-Wilke, C., & Claes, L. (2000). In vitro effects of dynamic strain on the proliferative and metabolic activity of human osteoblasts. J Musculoskelet Neuronal Interact, 1(2), 161-164.

  7. Lozupone, E., Palumbo, C., Favia, A., Ferretti, M., Palazzini, S., & Cantatore, F. P. (1996). Intermittent compressive load stimulates osteogenesis and improves osteocyte viability in bones cultured “in vitro”. Clinical rheumatology, 15(6), 563-572.

  8. Waldorff, E. I., Christenson, K. B., Cooney, L. A., & Goldstein, S. A. (2010). Microdamage repair and remodeling requires mechanical loading. Journal of Bone and Mineral Research, 25(4), 734-745.

  9. Moen, M. H., Holtslag, L., Bakker, E., Barten, C., Weir, A., Tol, J. L., & Backx, F. (2012). The treatment of medial tibial stress syndrome in athletes; a randomized clinical trial. Sports Medicine, Arthroscopy, Rehabilitation, Therapy & Technology, 4(1), 12.

  10. Paul, I., Munro, M. B., Abernethy, P., Simon, S., Radin, E., & Rose, R. (1978). Musculo-skeletal shock absorption: relative contribution of bone and soft tissues at various frequencies. Journal of biomechanics, 11(5), 237-239.

  11. Radin, E. L. (1986). Role of muscles in protecting athletes from injury. Acta Medica Scandinavica, 220(S711), 143-147.

  12. Winter, D. A. (1983). Moments of force and mechanical power in jogging. Journal of biomechanics, 16(1), 91-97.

  13. Milgrom, C., Radeva-Petrova, D. R., Finestone, A., Nyska, M., Mendelson, S., Benjuya, N., . . . Burr, D. (2007). The effect of muscle fatigue on in vivo tibial strains. Journal of biomechanics, 40(4), 845-850.

  14. Popp, K. L., Hughes, J. M., Smock, A. J., Novotny, S. A., Stovitz, S. D., Koehler, S. M., & Petit, M. A. (2009). Bone geometry, strength, and muscle size in runners with a history of stress fracture. Med Sci Sports Exerc, 41(12), 2145-2150.

  15. Popp, K. L., McDermott, W., Hughes, J. M., Baxter, S. A., Stovitz, S. D., & Petit, M. A. (2017). Bone strength estimates relative to vertical ground reaction force discriminates women runners with stress fracture history. Bone, 94, 22-28.

  16. Fischer, V., Haffner-Luntzer, M., Amling, M., & Ignatius, A. (2018). Calcium and vitamin D in bone fracture healing and post-traumatic bone turnover. Eur Cell Mater, 35, 365-385.

  17. Winters, M. (2017). Medial Tibial Stress Syndrome: Diagnosis, Treatment and Outcome Assessment. Utrecht University,

  18. Moen, M. H., Tol, J. L., Weir, A., Steunebrink, M., & De Winter, T. C. (2009). Medial tibial stress syndrome: a critical review. Sports medicine, 39(7), 523-546.

  19. Korakakis, V., Whiteley, R., Tzavara, A., & Malliaropoulos, N. (2018). The effectiveness of extracorporeal shockwave therapy in common lower limb conditions: a systematic review including quantification of patient-rated pain reduction. Br J Sports Med, 52(6), 387-407.

Et løpeprogram bør være individuelt tilpasset ut fra symptombilde, og programmet bør innebære en betydelig reduksjon i løpsbelastning i forhold til den normale treningsbelastningen man har hatt. Det bør også gis tilstrekkelig tid for restitusjon.

 

Leggmusklene har en beskyttende effekt mot bøyestresset som skinnebeinet utsettes for under aktivitet (10-13). For å redusere stresset som skinnebeinet utsettes for er det derfor viktig å unngå å trene med trette leggmuskler, da det ser ut til å være en direkte sammenheng mellom trette leggmuskler og økt bøyestress i området hvor MTSS inntreffer (13). Løpetrening bør derfor gjennomføres før eventuell annen beintrening.

 

Styrketrening

 

Styrketrening er godt kjent for sin stimulerende effekt på beinmineraltetthet og tverrsnitt (3). I tillegg til at styrketrening kan ha en direkte påvirkning på beinmassen så ser det også ut til at det er en direkte korrelasjon mellom leggmusklenes tverrsnitt og skinnebeinets tverrsnitt (3,14,15). Styrketrening for leggmusklene anses derfor som en relevant del av rehabiliteringen av tilstanden. For å få denne effekten av styrketrening må belastningen være høy nok til at det skaper en endringsstimulus i bein og muskel, og det anbefales derfor å trene med tunge vekter.

 

Utbedring av forhold som øker risiko for å utvikle tilstanden

 

I tillegg til å redusere treningsbelastningen og bedre skinnebeinets evne til å tåle stress er det også hensiktsmessig å se på andre faktorer som påvirker hvor stor stressbelastningen på skinnebeinet blir.

 

Kosthold

​

Beinhelse er tett knyttet til kosthold, og da særlig inntak av D-vitamin og kalsium (16). Har man for lite inntak av disse gjennom kostholdet kan det være aktuelt å sikre seg disse gjennom å endre kostholdsvaner eller via kostholdstilskudd. Her er det viktig å påpeke at inntak utover normale anbefalinger sannsynligvis har liten forebyggende eller bedrende effekt på tilstanden.

 

Kvinner er som nevnt mer utsatte for å utvikle MTSS, stressbrudd og flere andre overbelastningstilstander i beina enn menn. En del av forklaringen på dette er den negative påvirkningen som langvarig kaloriunderskudd har på kvinners østrogennivå, menstruasjonssyklus og beinhelse – kjent som den kvinnelige utøvertriaden.

 

Mange tror at det er normalt for kvinner som trener mye å miste menstruasjonssyklusen, men dette er en myte. Kvinnelige utøvere mister menstruasjonssyklusen fordi de har et høyere kaloriforbruk enn kaloriinntak.

 

Les mer om den kvinnelige utøvertriaden her: Den kvinnelige utøvertriaden

​

Sko/innleggssåler

 

Økt pronasjonstendens ved belastning av foten kommer tydelig fram som en risikofaktor for å utvikle MTSS i flere systematiske studier, og tilpassing av sko og innleggssåler et hyppig brukt tiltak som ledd i behandlingen. Til tross for at det er et mye brukt tiltak så finnes det ingen studier som har undersøkt hvilken effekt dette har i behandlingen av MTSS (17).

 

To studier på forebyggende bruk av innleggssåler blant soldater fant ingen forebyggende effekt av hælinnlegg, skumsåler eller spesialtilpassete såler enn standard innleggssåler (18). To andre studier på soldater fant derimot redusert risiko for å utvikle tilstanden blant de som brukte støtabsorberende såler (18).

 

Kort oppsummert er effekten av tilpasning av sko/innleggssåler for MTSS usikker, men å tilpasse skotøy kan være et aktuelt tilleggstiltak for enkelte utøvere. Hør på podcasten "Footwear advice for running injuries" med fysioterapeutene David Pope og Tom Goom for mer utdypende informasjon om skotøy og rollen dette kan ha med hensyn til løpeskader.

 

Trykkbølgebehandling

 

Trykkbølgebehandling (ESWT) har blitt en utbredt behandlingsform for flere ulike plager i muskel- og skjelettsystemet, og tilbys også av enkelte behandlere for MTSS. En systematisk oversiktsartikkel fra 2017 sammenfattet forskningen på bruk av trykkbølgebehandling for MTSS, og fant ut at det ikke fins grunnlag for å anbefale denne behandlingsformen for denne tilstanden (19).

Follow us on instagram

Sist oppdatert: 31.01.2020
Ken Fredin
Manuellterapeut, Oslo

Illustrasjonen viser ulikt tverrsnitt i skinnebeinet hos en hobbyløper (venstre) og eliteløper (høyre) med samme kjønn og alder, uten MTSS. Knokkelen til høyre har 25 % større tverrsnitt enn venstre. Illustrasjon av: Ken Fredin. Basert på Hart et al. 2017 (3).

bottom of page