top of page
NO ▲
NO ▼
Primærbehandlingen for hver av komponentene i triaden er å øke energitilgjengeligheten. Østrogenbehandling, inkludert p-piller, frarådes som primærbehandling.

Den kvinnelige utøvertriaden - Behandling

Å øke energitilgjengeligheten er hjørnesteinsbehandlingen for alle komponentene i den kvinnelige utøvertriaden (1,2). Dette kan oppnås enten ved å øke kaloriinntaket (spise mer) eller redusere energiforbruket (trene mindre). For mange utøvere betyr dette at kroppsvekten må økes.

 

Hvis utøveren spiser mer og går opp i vekt vil menstruasjonene som komme tilbake (3,4). Man ser ofte at menstruasjonen kommer tilbake når vekten økes med 5-10 % (4). Vektøkning er også direkte knyttet til økt beinmineraltetthet hos kvinnelige utøvere med opphold i menstruasjon (sekundær amenoré), uavhengig av om menstruasjonene har kommet tilbake eller ikke (4).

 

Mål for behandlingen

 

Målene for behandlingene avhenger av individuelle forhold. «The Female Athlete Triad Coalition» anbefaler følgende behandlingsmål (4):

 

  • Reversering av nylig vekttap

  • Få tilbake en kroppsvekt forbundet med normale menstruasjoner

  • Vektøkning for å oppnå

  • BMI på ≥18.5 (gjelder for kvinnelige utøvere over 20 år)

  • ≥90 % av gjennomsnittlig vekt for alderen (gjelder for kvinnelige utøvere under 20)

  • Kaloriinntaket bør være minimum 2000 kcal/dag; men det er mer sannsynlig er det at det trengs et enda større energiinntak for å ta hensyn til energiforbruket under trening

Energiinntaket bør økes gradvis, fra 20—30 % over dagsbehovet innledningsvis, eller antall kalorier som trengs for å øke 0.5 kg hver 7-10 dag (4). Dette innebærer at en utøver med et daglig behov på 2000 kcal (som er under gjennomsnittlig behov for en kvinnelig utøver), trenger 2400-2600 kcal per dag. Den Internasjonale Olympiske Komite (IOC) har gitt ut retningslinjer som sier at man bør legge til 300-600 kcal per dag for å forbedre lav energitilgjengelighet (5).

 

Utbedring av ernæringsmangler

Eventuelle ernæringsmangler må utbedres, inkludert protein-, kalsium- og vitamin D-mangel (3,4,6). Det finnes ikke holdepunkter for at økt kalsiuminntak ut over anbefalte verdier forebygger beintap hos utøvere med amenoré, men kalsiummangel er en kjent risikofaktor for beintap (7), og det er derfor viktig å sørge for et tilstrekkelig inntak.

SKJUL REFERANSER
VIS REFERANSER
  1. Statuta, S. M. (2020). The Female Athlete Triad, Relative Energy Deficiency in Sport, and the Male Athlete Triad: The Exploration of Low-Energy Syndromes in Athletes. Current sports medicine reports, 19(2), 43-44.

  2. Nattiv, A., Loucks, A. B., Manore, M. M., Sanborn, C. F., Sundgot-Borgen, J., & Warren, a. M. P. (2007). The female athlete triad. Med. Sci. Sports Exerc, 39(10), 1867-1882.

  3. Matzkin, E., Curry, E. J., & Whitlock, K. (2015). Female athlete triad: past, present, and future. JAAOS-Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons, 23(7), 424-432.

  4. De Souza, M. J., Nattiv, A., Joy, E., Misra, M., Williams, N. I., Mallinson, R. J., . . . Matheson, G. (2014). 2014 Female Athlete Triad Coalition Consensus Statement on treatment and return to play of the female athlete triad: 1st International Conference held in San Francisco, California, May 2012 and 2nd International Conference held in Indianapolis, Indiana, May 2013. Br J Sports Med, 48(4), 289-289.

  5. Nose‐Ogura, S., Harada, M., Hiraike, O., Osuga, Y., & Fujii, T. (2018). Management of the female athlete triad. Journal of Obstetrics and Gynaecology Research, 44(6), 1007-1014.

  6. Otis, C. L., Drinkwater, B., Johnson, M., Loucks, A., & Wilmore, J. (1997). ACSM position stand: The female athlete triad. Medicine & Science in Sports & Exercise, 29(5), i-ix.

  7. Drinkwater, B. L., Loucks, A., Sherman, R. T., Sundgot-Borgen, J., & Thompson, R. A. (2005). Position Stand on the female athlete triad.

  8. Brown, K. A., Dewoolkar, A. V., Baker, N., & Dodich, C. (2017). The female athlete triad: special considerations for adolescent female athletes. Translational pediatrics, 6(3), 144.

  9. Ross, A. C., Manson, J. E., Abrams, S. A., Aloia, J. F., Brannon, P. M., Clinton, S. K., . . . Jones, G. (2011). The 2011 report on dietary reference intakes for calcium and vitamin D from the Institute of Medicine: what clinicians need to know. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 96(1), 53-58.

  10. Mountjoy, M., Sundgot-Borgen, J., Burke, L., Carter, S., Constantini, N., Lebrun, C., . . . Budgett, R. (2014). The IOC consensus statement: beyond the female athlete triad—Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S). Br J Sports Med, 48(7), 491-497.

  11. Nasjonalt råd for næring. (2018). Vitamin D i Norge: Behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? Retrieved from https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vitamin-d-i-norge-behov-for-tiltak-for-a-sikre-god-vitamin-d-status/Vitamin%20D%20i%20Norge%20%E2%80%93%20Behov%20for%20tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20god%20vitamin%20D-status.pdf/_/attachment/inline/b307f785-c4cc-4fde-aec1-ebc86fdd0b4f:829f3ad84cbdf0322f46b3f44d1c6fc14f151a97/Vitamin%20D%20i%20Norge%20%E2%80%93%20Behov%20for%20tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20god%20vitamin%20D-status.pdf

Problemet er at slik behandling ikke gir en betydelig effekt på beinmassen hos disse utøverne (3,4), og det finnes heller ikke andre medisiner som klarer å gjenopprette beinmassen hos utøvere med FHA (2). Data på bruken av p-piller viser at det faktisk kan føre til et videre tap av beinmasse hvis dette tas over en lengre periode (>2 år) (3,4). Dette kommer sannsynligvis av at slik hormonbehandling nedjusterer produksjonen av hormonet insulinlignende vekstfaktor (IGF-1) som er viktig for beinhelsen (4,5), noe som begrenser den positive effekten som østrogen har på å redusere beintapet (4).

 

I tillegg så er østrogenmangel kun én av faktorene som påvirker beinhelse hos kvinnelige utøvere med lav energitilgjengelighet. Hvis man bare korrigerer østrogenmangelen gjennom legemidler så har man ikke gjort noen for å forbedre de andre forholdene som er assosiert med tap av beinmasse hos disse utøverne (2).

 

Blødningene som starter opp etter påbegynt østrogenbehandling er ikke normale spontane blødninger, men det som kalles for bortfallsblødninger (4). Det kan derfor føre til en falsk trygghet hos utøvere med lav energitilgjengelighet og FHA (4,10).

 

Pga. at østrogenbehandling gjør lite for å forbedre BMD hos utøvere med FHA og at slik behandling kan maskere lav energitilgjengelighet, frarådes østrogenbehandling som primærbehandling for disse utøverne (3). «The Female Athlete Triad Coalition» anbefaler at medikamentell behandling kun tilbys dersom menstruasjonen ikke kommer tilbake etter ett år med ernæringsterapi (4).

Styrketrening

 

Styrketrening anbefales som tilleggsbehandling for utøvere med redusert beinmasse. Hvis forutsetningene er til stede kan slik trening både bremse utvikling av beintap (4).

Dette er særlig viktig når det gjelder unge utøvere, siden den maksimale beinmassen oppnås innen utgangen av tenårene eller tidlig i 20-årene avhengig av hvilken del av skjelettet det er snakk om (8).  Etter dette kan bare miste eller vedlikeholde beinmassen (3).

 

Kalsium

Daglig anbefalt kalsiuminntak er 1300 mg for personer mellom 9-18 år, og 1000 mg for personer mellom 19-50 år (9). Den Internasjonale Olympiske Komité anbefaler at utøvere med amenoré får i seg minimum 1500 mg daglig for å sikre at de har tilstrekkelig kalsium (10).

 

Vitamin D

Anbefalt daglig inntak av vitamin-D varierer fra land til land. Det anbefalte daglige inntaket av vitamin-D gjennom kost eller kosttilskudd er 600 internasjonale enheter (IU) som tilsvarer 15 mikrogram (µg), for alle under 70 år (9). I Norge anbefales et daglig tilskudd av vitamin D på 10 µg for alle under 75 år i vinterhalvåret (11).

Proteiner

Proteinbehovet er høyere hos kvinnelige utøvere som trener mye og hardt, og ACSM anbefaler et daglig inntak på 1.2-1.6 gram per kg kroppsvekt (2).

 

NB! Utbedring av eventuelle ernæringsmangler behandler verken forstyrret menstruasjon eller tap av beinmasse. For å få til dette er det helt nødvendig å øke energitilgjengeligheten.

 

Forstyrret spising

 

For utøvere med utilsiktet lav energitilgjengelighet eller lett anstrengt forhold til mat kan kostholdsveiledning og oppfølging være tilstrekkelig for å få de til å gjøre endringer som fører til økt energitilgjengelighet (2).

 

For utøvere med spiseforstyrrelser er det derimot behov for å endre usunne holdninger, atferd og følelser knyttet til mat og kroppsbilde (4). Disse utøverne bør settes i kontakt med fastlege, psykolog, og ernæringsfysiolog for medisinsk oppfølging.

 

Østrogenbehandling

Østrogenbehandling, inkludert p-piller, har ofte blitt brukt som primærbehandling for utøvere med menstruasjonstap (3). Tanken er at slik behandling vil korrigere østrogenmangelen som er knyttet til funksjonell hypothalamisk amenoré (FHA), og på denne måten sette i gang menstruasjonen og forebygge og behandle beintap hos disse utøverne.

Follow us on instagram

Sist oppdatert: 12.05.2020
Manuellterapeut, Oslo
bottom of page