Tretthetsbrudd i skinnebeinet – Risikofaktorer

Risikoen for å utvikle tretthetsbrudd i skinnebeinet påvirkes av svært mange faktorer. Et stort antall indre og ytre faktorer påvirker både hvor stor belastning skinnebeinet utsettes for og hvor stor belastning det tåler.

Sist revidert​: 18.02.2020.

Ken Fredin

Fysioterapeut, Klinikk for Alle Røa, Oslo

  • Facebook
  • Twitter

Det har blitt forsket mye på risikofaktorer knyttet til utviklingen av tretthetsbrudd (også kalt stressfraktur) i skinnebeinet. De tydeligste risikofaktorene er

  1. kvinnelig kjønn og

  2. tidligere tretthetsbrudd.

 

I tillegg til disse er det også et stort antall indre og ytre faktorer som påvirker risikoen.

 

Hyppigere forekomst blant kvinner

 

Studier viser konsekvent at kvinner har mer enn dobbelt så høy risiko for å utvikle tretthetsbrudd i skinnebeinet og andre bein – over et bredt spekter av idretter – enn menn (1-3). Årsaken til dette er multifaktoriell, men den kvinnelige utøvertriaden trekkes fram som en av de viktigste årsakene (1,4). Andre faktorer, inkluderert beingeometri, biomekaniske forskjeller, alder for menstruasjonsstart, og tidligere deltakelse i idretter med vektfokus, påvirker også risikoen for å utvikle tilstanden.

 

En studie som undersøkte risikofaktorer knyttet til utviklingen av tretthetsbrudd blant kvinnelige friidrettsutøvere og terrengløpere på videregående skole (5), fant ut at risikoen var tett knyttet til følgende faktorer:

 

  1. Tidligere tretthetsbrudd (6.5 ganger økt risiko)

  2. BMI under 19 kg/m2 (2.8 ganger økt risiko)

  3. Sen oppstart av menstruasjon (15 år eller senere) (3.9 ganger økt risiko)

  4. Tidligere deltakelse i dans eller turn («leanness sports») (4,2 ganger økt risiko)

 

Blant jentene som hadde 0 eller 1 av disse risikofaktorene var det 1.6 % som utviklet et tretthetsbrudd i løpet av en sesong, noe som er en svært lav prosentandel med tanke på at deltakerne i studien var friidrettsutøvere og terrengløpere. Men, blant kvinnene som hadde 2 av disse risikofaktorene var det 16.5 % som utviklet et tretthetsbrudd, og samme tall var hele 40 % blant de som hadde 3 eller 4 av disse risikofaktorene (5).

Den kvinnelige utøvertriaden

 

Den kvinnelige utøvertriaden refererer til en kjent sammenheng mellom spiseforstyrrelser og kaloriunderskudd, redusert østrogennivå og menstruasjonstap, og medfølgende beinskjørhet blant kvinnelige idrettsutøvere. Ved for lavt kaloriinntak i forhold til kaloriforbruket – også kjent som RED-S («relative energy deficiensy in sports») – reduseres østrogennivået, noe som er svært ødeleggende for beinhelsen (4).

 

Forekomsten av spiseforstyrrelser er betydelig høyere blant kvinnelige idrettsutøvere enn ikke-utøvere (6). I en studie 1000 idrettsutøvere og ikke-utøvere fikk 18 % av de kvinnelige idrettsutøverne diagnostisert en spiseforstyrrelse, mot 5 % av kvinnene i kontrollgruppen (7). I en lignende studie med 3316 kvinnelige idrettsutøvere og ikke-utøvere var de samme verdiene henholdsvis 20 % og 9 % (7).

 

Kvinnelige idrettsutøvere som hadde fått diagnostisert en spiseforstyrrelse hadde i en prospektiv studie over fem ganger så høy risiko for å utvikle tretthetsbrudd sammenlignet med de uten en spiseforstyrrelse (8). I en annen studie svarte kvinnelige utøvere med tretthetsbrudd i større grad at de hadde hatt en spiseforstyrrelse enn friske utøvere (9).

 

Les mer om den kvinnelige utøvertriaden på nettsidene til Norges Idrettsforbunds satsningsområde Sunn Idrett: https://sunnidrett.no/den-kvinnelige-utovertriaden/.

 

Tidligere tretthetsbrudd

 

Å ha hatt et tretthetsbrudd tidligere er en annen robust risikofaktor blant begge kjønn (8,10,11). I en prospektiv studie hadde menn og kvinner med tidligere tretthetsbrudd henholdsvis 7.0 og 6.5 ganger så stor risiko for å utvikle et nytt brudd som de som ikke hadde hatt det (8). I en annen studie var risikoen også 6.5 ganger større blant kvinner med tidligere tretthetsbrudd (10).

 

Det er lite sannsynlig at det et tidligere tretthetsbrudd i seg selv er avgjørende for utviklingen av et nytt tretthetsbrudd. Den sannsynlige forklaringen er at disse utøverne er predisponerte til å utvikle tretthetsbrudd, enten på grunn av faktorer som var til stede allerede før første skadetilfelle eller som utviklet seg i forbindelse med utviklingen av det tidligere tretthetsbruddet.

Beingeometri

 

En slik faktor ser ut til å være knyttet til ulikheter i beingeometri mellom utøvere med og uten tidligere tretthetsbrudd. Skinnebeinets geometri og beintetthet har mye å si for evnen det har til å tolerere kreftene det utsettes for (9,12,13). Flere studier viser at utøvere med tidligere tretthetsbrudd i skinnebeinet har mindre beinmineraltetthet, tynnere kortikalt bein og mindre omkrets rundt skinnebeinet enn andre utøvere (13-19).

 

For eksempel er evnen til å motstå bøyekrefter spesielt knyttet til den ytre diameteren og det kortikale tverrsnittet i beinet. Mekanisk sett innebærer 20 % forskjell i kortikalt tverrsnitt 80 % forskjell i evnen til å tåle bøye- og rotasjonskrefter (12). Den samme forskjellen i tverrsnitt vil derimot kun utgjøre tilsvarende 20 % forskjell i evnen til å tåle kompresjons- og distraksjonskrefter.

 

Siden bøying under belastning er antatt å være en av hovedmekanismene bak utviklingen av tilstanden, er dette av særlig interesse. Et mekanisk svakere bein vil utsettes for større stress under løp, selv om det utsettes for samme belastning, og risikoen for tretthetsbrudd vil øke.

 

Listen over risikofaktor er stor

 

Listen over risikofaktorer knyttet til utviklingen av tretthetsbrudd i skinnebeinet er for lang til at dette kan gjennomgås i sin helhet her. Du finner en oversikt over risikofaktorer under, med henvisning til relevant litteratur:

  • Kvinnelig kjønn (1-3)

  • Sen oppstart av menstruasjon (5)

  • Beingeometri og beintetthet (13-19)

  • Tidligere deltakelse i idretter med kroppsvektfokus (5)

  • Spiseforstyrrelser (8,9)

  • BMI < 19 (5)

  • Ernæringsmessige mangler (20)

  • Lavere testosteronnivå hos menn (20)

  • Kaukasiere har større risiko for å utvikle tilstanden enn afroamerikanere (21)

  • Tidligere tretthetsbrudd (5,8,10,11)

  • Lavt aktivitetsnivå/dårlig fitness før oppstart av aktivitet (9,15)

  • Treningsmengde og løpsdistanse (3,4)

  • Underlag/fottøy (3)

  • Nedsatt dynamisk fotpronasjon (3,9)

  • Større svikt i hofte under løp (hyperadduksjon) (3,13,22-24)

  • Økt vertical loading rates (3)

  • Høy fotbue (pes cavus) (3)

  • Beinlengdeforskjell (9)

  • Økt valgus i kne (9)

  • Bredere bekken (innad i hvert kjønn) (21)

  • Mindre muskeltverrsnitt i lår (9,15)

  • Kneprotese (25)

  • Røyking (26-29)

Innholdet på denne siden er kun til undervisning, og skal ikke erstatte medisinske råd som har blitt gitt av helsepersonell. MTSS.no tilbyr ikke medisinske råd.
FØLG OSS:
Vil du støtte denne siden ved å gi en donasjon?

Tips om feil på nettsiden