Det er knyttet flere risikofaktorer til utviklingen av medialt tibialt stressyndrom (MTSS), inkludert type aktivitet og aktivitetsnivå, kjønn, vekt og BMI, tidligere løpeskade og biomekaniske forhold i foten.

Medialt tibialt stressyndrom (beinhinnebetennelse) - Risikofaktorer

Aktivitet og aktivitetsnivå

 

Ny aktivitet, økt treningsintensitet eller vedvarende høyt aktivitetsnivå er signifikante risikofaktorer for utviklingen av MTSS (1). Vi ser at utviklingen av MTSS er særlig høy blant militære rekrutter, og utviklingen av MTSS ser ut til å forekomme hyppigst i løpet av de første 4 ukene av rekruttperioden (2).

 

Studier viser at skinnebeinet er på sitt svakeste 3-4 uker etter oppstart av aktivitet (det er da flest utvikler stressfrakturer) (3), og er relativt svakere de første 8 ukene (2). Dette kommer av at remineraliseringsprosessen i beinet henger etter den innledende nedbrytingen og svekkelsen av beinmassen som finner sted etter trening. Jo høyere intensiteten og varigheten på treningen, jo større vil denne responsen bli, og uten tilstrekkelig restitusjon vil man kunne sette i gang en stressreaksjon i beinet.

 

Kjønn

 

Kvinner har betydelig høyere risiko for å utvikle tilstanden enn menn. Studier viser at kvinnelige utøvere har 1.7-2.4 ganger så høy risiko for å utvikle tilstanden (4,5), og kvinnelige rekrutter 2,0 ganger så høy risiko som mannlige rekrutter (2,6).

 

Årsakene til at kvinner er mer utsatte er sannsynligvis flere, men fire faktorer trekkes fram:

 

  1. Kvinner er mer utsatte for hormonelle forstyrrelser som følge av underernæring enn menn, og uregelmessig menstruasjon trekkes fram som en risikofaktor i utviklingen av MTSS (6). Ved for lavt kaloriinntak i forhold til kaloriforbruket reduseres østrogennivået, noe som er svært ødeleggende for beinhelsen. Kaloriunderskudd, menstruasjonstap og medfølgende beinskjørhet hos idrettsutøvere er kjent som den den kvinnelige utøvertriaden.

    Les mer: Den kvinnelige utøvertriaden
     

  2. Kvinner har gjennomsnittlig tynnere skinnebein med mindre kortikalt tverrsnitt enn menn (7). Tynnere kompakt bein gjør skinnebeinet i dårligere stand til å tåle bøyebelastningen den utsettes for. Mekanisk sett innebærer 20 % forskjell i tverrsnitt 80 % forskjell i evne til å tåle bøye- og rotasjonskrefter (8).
     

  3. Det har blitt tydelig demonstrert at skadeforekomsten blant kvinner er høyere hos de som trener sammen med menn og trener for likt sluttresultat (2). Årsaken til dette er ikke kjent, men det har blitt antydet at dette kan knyttes til økt skrittlengde for å holde tritt med mennene (2). i en studie på rekrutter var det mange kvinner som rapporterte at symptomene fra MTSS økte når de måtte holde tritt med mennene i samme gruppe (2).
     

  4. Flere studier har undersøkt kjønnsrelaterte ulikheter i løpekinematikk (2), og funnet flere tydelige forskjeller mellom kvinner og menn. Hvordan dette relaterer seg utviklingen av MTSS er derimot usikkert.

Tidligere løpeskader

 

Tidligere løpeskade eller tidligere symptomer på MTSS kommer høyt opp på listen over risikofaktorer for MTSS. I en systematisk oversiktsartikkel fant man en økt risiko på hele 3,7 ganger hos utøvere som hadde hatt tilstanden før (4), og 2,0 ganger forhøyet risiko for de som hadde rapportert en hvilken som helst tidligere løpeskade (2). Disse tallene kan være høyere, siden disse baserer seg på personer som fortsatt er idrettsaktive, og ikke tar hensyn til personer som eventuelt har valgt å slutte på grunn av smertene. En nyere studie fant ut at gymlærerstudenter med tidligere MTSS hadde 5,0 ganger så høy risiko for å utvikle tilstanden enn de som ikke hadde hatt det før (6).

 

Vekt og BMI

 

Større vekt og BMI er begge risikofaktorer for å utvikle MTSS (4-6). Man tror at årsaken er at dette medfører økt belastning på beinet når vi løper, både større krefter under landingen og under frasparket.

 

Biomekaniske forhold i beinet

Forskere har undersøkt flere faktorer knyttet til biomekaniske forhold i bein og føtter, og hvorvidt disse gir økt risiko for å utvikle MTSS.

 

Man finner en klar sammenheng mellom større pronasjon/utflating av den midtre fotbuen i vektbærende stilling og risiko for å utvikle MTSS. Særlig ser man økt risiko ved økt poengsum på "naviculare drop-test" som tester hvor mye naviculare-beinet i midtfoten synker ned mot gulvet mellom ikke-vektbærende og vektbærende stilling (4,9,10).

 

Flere andre mål har også blitt knyttet til økt risiko for MTSS, inkludert hælens vinkel når den treffer bakken, vinkel mellom skinnebeinet, naviculare-beinet og første metatars (standing foot angle), tidlig løft av hælen under løp, og grad av fotdeformasjon under landingen (4).

  1. Kortebein, P. M., Kaufman, K. R., Basford, J. R., & Stuart, M. J. (2000). Medial tibial stress syndrome. Medicine & Science in Sports & Exercise, 32, S27-S33.

  2. Yates, B., & White, S. (2004). The incidence and risk factors in the development of medial tibial stress syndrome among naval recruits. The American journal of sports medicine, 32(3), 772-780.

  3. Gemmell, L. M. (2002). Injuries among female army recruits: a conflict of legislation. Journal of the Royal Society of Medicine, 95(1), 23-27.

  4. Newman, P., Witchalls, J., Waddington, G., & Adams, R. (2013). Risk factors associated with medial tibial stress syndrome in runners: a systematic review and meta-analysis. Open access journal of sports medicine, 4, 229.

  5. Reinking, M. F., Austin, T. M., Richter, R. R., & Krieger, M. M. (2017). Medial tibial stress syndrome in active individuals: a systematic review and meta-analysis of risk factors. Sports health, 9(3), 252-261.

  6. Bliekendaal, S., Moen, M., Fokker, Y., Stubbe, J. H., Twisk, J., & Verhagen, E. (2018). Incidence and risk factors of medial tibial stress syndrome: a prospective study in Physical Education Teacher Education students. BMJ open sport & exercise medicine, 4(1), e000421.

  7. Beck, T., Ruff, C. B., Shaffer, R. A., Betsinger, K., Trone, D., & Brodine, S. (2000). Stress fracture in military recruits: gender differences in muscle and bone susceptibility factors. Bone, 27(3), 437-444.

  8. Hart, N. H., Nimphius, S., Rantalainen, T., Ireland, A., Siafarikas, A., & Newton, R. (2017). Mechanical basis of bone strength: influence of bone material, bone structure and muscle action. Journal of musculoskeletal & neuronal interactions, 17(3), 114.

  9. Winters, M. (2017). Medial Tibial Stress Syndrome: Diagnosis, Treatment and Outcome Assessment. Utrecht University,

  10. Moen, M. H., Tol, J. L., Weir, A., Steunebrink, M., & De Winter, T. C. (2009). Medial tibial stress syndrome: a critical review. Sports medicine, 39(7), 523-546.

Sist oppdatert: 31.01.2020
Fysioterapeut, Oslo