Den kvinnelige utøvertriaden - Diagnose

Den kvinnelige utøvertriaden er en tilstand hvor lav energitilgjengelighet medfører menstruasjonsforstyrrelser og tap av beinmasse. Ved dysfunksjon i en eller flere av komponentene i triaden bør disse utredes.

Sist revidert​: 07.05.2020.

Ken Fredin

Fysioterapeut, Klinikk for Alle Røa, Oslo

  • Facebook
  • Twitter
Sen menstruasjon

 

Jenter som ikke har fått sin første menstruasjon før de har fylt 15 år bør gjennom en medisinsk utredning for å finne den underliggende årsaken. De aller fleste tilfellene av sen menstruasjon (primær amenoré) kan knyttes til anatomiske feil eller funksjonsforstyrrelser i hormonkjertlene. Vanlige årsaker til primær amenoré er som må utelukkes inkluderer:

 

  • Anatomiske feil

  • Hypogonadisme

  • Forstyrrelser i hypothalamus

  • Forstyrrelser i hypofysen

  • Forstyrrelser i andre hormonkjertler

  • Polycystisk ovariesyndrom

 

Begrepet «forstyrrelser» inkluderer alle tilstander som påvirker aktiviteten i hormonkjertlene. Det kan være alt fra nedsatt funksjon i hypothalamus pga. lav energitilgjengelighet, men også mer alvorlige diagnoser som svulst i eggstokkene og betennelse i skjoldkjertelen.

 

Opphold i menstruasjonen

 

Funksjonell hypothalamisk amenoré (FHA) er den vanligste årsaken til opphold i menstruasjonen (sekundær amenoré) hos kvinnelige utøvere. Det finnes ingen enkel test som kan bekrefte tilstanden, og derfor er det viktig å utelukke andre potensielt mer alvorlige medisinske årsaker til menstruasjonstapet (1). Mange av årsakene til sekundær amenoré er de samme som for primær amenoré (2), men de fire vanligste årsakene er referanse

 

  • Polycystisk ovariesyndrom

  • Hyperprolaktinemi

  • Primær eggstokksvikt

  • Forstyrrelser i hypothalamus

 

I tillegg bør det utelukkes svikt i andre hormonkjertler og graviditet bør utelukkes hos alle seksuelt aktive jenter.

 

Lav beinmineraltetthet

 

Overbelastningsskader i bein forekommer oftere blant kvinnelige enn mannlige utøvere, inkludert tilstander som tretthetsbrudd i skinnebeinet og medialt tibialt stressyndrom (beinhinnebetennelse) (3-7). En kvinnelig utøver som pådrar seg et tretthetsbrudd bør utredes for den kvinnelige utøvertriaden, siden slike skader kan være tegn på lav beintetthet.

 

Det tillegg til lav energitilgjengelighet og FHA påvirkes også beinmassen av andre faktorer, inkludert kortisonbehandling, røyking, jevnlig alkoholinntak, ernæringsmangler og høyt stoffskifte er eksempler på ting som kan føre til redusert beinmasse (3).

 

Beintetthetsmålinger

Hvis det er grunn til å mistenke lav beintetthet bør utøveren få gjennomført en beintetthetsmåling. Den foretrukne måten er å benytte DXA-skann (Dual-Energy X-ray Absorptiometry), som er et avansert røntgenapparat som gjør det mulig å få nøyaktige målinger av beintettheten i alle deler av skjelettet (3).

 

Ekspertpanelet for den kvinnelige utøvertriaden hos ACSM (1) anbefaler at man gjennomfører beintetthetsmålinger for de som har:

 

1. Én eller flere høyrisikofaktorer for den kvinnelige utøvertriaden
  • Har eller har hatt en klinisk spiseforstyrrelse

  • BMI ≤17.5 eller <85 % av forventet vekt for alderen eller mer enn 10 % vekttap på en mnd.

  • Primær amenoré

  • Færre enn 6 menstruasjoner på 12 mnd. (nå eller tidligere)

  • To tidligere tretthetsbrudd eller stressreaksjoner i bein, ett høyrisiko tretthetsbrudd eller stressreaksjon i bein, eller et brudd som følge av et svært lite traume

  • Lav score på tidligere beintetthetsmåling (Z-poengsum under -2.0)

2. To eller flere moderate risikofaktorer for den kvinnelige utøvertriaden
  • Forstyrret spising i 6 mnd. eller mer, nå eller tidligere

  • BMI mellom 17.5 og 18.5 eller mindre enn 90 % av forventet vekt for alderen eller nylig vekttap på 5-10 % på en mnd.

  • 6-8 menstruasjoner på 12 mnd. (nå eller tidligere)

  • Ett tidligere tretthetsbrudd eller stressreaksjon i bein

  • Lav score på tidligere beintetthetsmålinger (Z-poengsum mellom -1.0 og -2.0)

3. Én eller flere moderate risikofaktorer for den kvinnelige utøvertriaden

+ to eller flere traumatiske brudd i lange knokler, eller

+ ett eller flere traumatiske brudd i andre deler av kroppen enn armer og bein

 

Energitilgjengelighet

 

Det finnes ingen nøyaktig måte å måle energitilgjengelighet på (4). Matlogger brukes ofte til å anslå kaloriinntaket, men er ofte unøyaktige (4). I tillegg er den eneste måten å måle faktisk energiforbruk på under trening gjennom å måle hvor mye karbondioksid man puster ut under trening, noe som ikke lar seg gjøre utenfor et testlaboratorium (5). Dette innebærer at alle beregninger av både energiinntak og energiforbruk baserer seg på gode eller dårlige estimater.

 

ACSM anbefaler at man benytter seg av metoden som er beskrevet i «2011 Compendium of Physical Activities» (6) til å beregne energiforbruket. Her beregnes kaloriforbruket ved at man ganger kroppsvekt med treningstid (antall timer), og ganger dette med et gitt tall for hver aktivitet, kalt metabolsk ekvivalent (METS) (1). Den metabolske ekvivalenten beskriver hvor mye energi man bruker på en aktivitet per time sammenlignet med når man er i ro.

 

Eksempler på metabolske ekvivalenter:

Gå:              2.0-9.9 METS, avhengig av hastighet og helningsgrad

Løpe:       6.0-23.0 METS, for løping mellom 6 og 37 km/t

Danse:     3.0-11.3 METS, avhengig av type dans og intensitet

Sykle:       3.5-15.8 METS, avhengig av intensitet/hastighet

 

Du finner de metabolske ekvivalentene for et stort antall aktiviteter og intensiteter her:

https://sites.google.com/site/compendiumofphysicalactivities

 

Indikasjoner på lav energitilgjengelighet

 

Som nevnt tidligere bør ikke stabil vekt benyttes som en indikasjon på at man får i seg nok energi, fordi det er mulig å ha lav energitilgjengelighet og å fortsatt være i energibalanse  (4). Dette kan oppfattes som et paradoks, men en kropp som får i seg for få kalorier vil forsøke å spare energi ved å nedprioritere visse prosesser i kroppen, inkludert nedjustere metabolisme og øke motstanden mot veksthormoner (1,7). Da går det daglige energiforbruket ned, og det skal ikke like mange kalorier til for å holde vekten stabil.

 

Lav BMI er derimot et tegn på lav energitilgjengelighet. BMI* på mellom 17.5 og 18.5 kan tyde på at utøveren har lav energitilgjengelighet, og har man en BMI* som er lavere enn 17.5 er det stor sannsynlighet for at utøveren har lav energitilgjengelighet.

 *Når det gjelder utøvere under 20 år bør man ikke benytte absolutt BMI som grense, men hvorvidt utøveren har mindre enn 85 % av forventet kroppsvekt for alderen (1,5).

 

Det finnes andre indikasjoner på lav energitilgjengelighet, inkludert lav eller redusert hvilemetabolisme (som tyder på at kroppen prøver å spare energi), og lave verdier av fritt trijodtyronin i blodet (1). Det finnes også forskning som tyder på at det å spore verdier av leptin kan være nyttig (4).

 

Screening etter den kvinnelige utøvertriaden

 

«The Female Athlete Triad Coalition» anbefaler at det gjennomføres en årlig screening etter den kvinnelige utøvertriaden fra og med videregående skole (1). Dette begrunnes med at det er viktig med tidlig behandling siden 90 % av beinmassen oppnås innen man har fylt 18 år.

 

En slik screening bør inkludere en rekke spørsmål som retter seg mot de ulike risikofaktorene for den kvinnelige utøvertriaden (1):

 

  • Har du noen gang hatt en menstruasjonssyklus?

  • Hvor gammel var du da du hadde din første menstruasjonssyklus?

  • Når hadde du din siste menstruasjonssyklus?

  • Hvor mange menstruasjonssykluser har du hatt de siste 12 månedene?

  • Tar du for øyeblikket medikamenter med kvinnelige hormoner (østrogen, progesteron, p-piller)?

  • Bekymrer du deg for vekten din?

  • Prøver du – eller har noen andre anbefalt at du går opp eller ned i vekt?

  • Går du på en spesifikk diett eller prøver du å unngå vise typer mat eller matgrupper?

  • Har du noen gang hatt en spiseforstyrrelse?

  • Har du noen gang hatt ett tretthetsbrudd?

  • Har du noen gang blitt fortalt at du har lav beintetthet (osteopeni eller osteoporose)?

 

I tillegg bør ethvert tegn på lav energitilgjengelighet eller spiseforstyrrelser føre til videre utredning, inkludert lav BMI, vekttap, ortostatisk hypertensjon (besvimelse eller følelse av skal til å besvime når man reiser seg opp), lunago (tynne kroppshår som forekommer som en respons på alvorlig ernæringssvikt), hyperkarotenemi (oransje hudtone), og Russels tegn (sår på håndknokene og baksiden av hånden pga. selvpåført oppkast) (1).

Innholdet på denne siden er kun til undervisning, og skal ikke erstatte medisinske råd som har blitt gitt av helsepersonell. MTSS.no tilbyr ikke medisinske råd.
FØLG OSS:
Vil du støtte denne siden ved å gi en donasjon?

Tips om feil på nettsiden